Det som står igjen (04-25)

Dette er år med mer ro.

Familie, barn og etter hvert barnebarn har fått en større plass.
Arbeid og hverdagsliv også – men på en annen måte enn før.

Sangene har fortsatt kommet, men med mer luft rundt seg.

Noen ganger langsommere.
Noen ganger enklere.

Jeg merker også en endring i hvordan jeg skriver.
En større bevissthet om rytme og form – men samtidig et ønske om å la sangene være slik de først oppstår.

De får stå som de er.

Sangene fra denne perioden handler kanskje mindre om å lete –
og mer om å være der man er.

Du kan lese tekstene ved å klikke på tekst-ikonet ved siden av avspilleren.

Kanskje er dette sangene som ble igjen.